Letar i min inspirationsmapp efter inredningsfoton ni kanske skulle uppskatta. Lite lagom tidsfördriv och härlighet i ert flöde. Men landar i att posta dessa bilder från sovrummet istället.

Jag har packat ner alla klänningar, bytt sängkläder och stängt fönsterluckorna. Det är alltid sorgligt att lämna men den här gången vill jag bara hem till min familj. Vill inte vara ensam en enda sekund till med alla mina katastroftankar surrandes i huvudet.

Fattar helt ärligt inte att jag klarade sex veckor här nere själv sist men befann mig helt klart på en annan plats mentalt då. Ska ha det i åtanke nästa gång jag ifrågasätter någon annans driv och mod – det är inte bara att göra när man inte mår så bra. Jag känner mig typ rädd för allt just nu.
Ska verkligen söka hjälp för det där med förklimakteriet när jag kommer hem.

Fick ett meddelande från en tjej som sa att hon tyckte det var roligt att träffa mig för att jag hade ett så fint leende som hon blev glad av. Så fint.
Hon trodde jag var mer allvarlig för det är väl så jag framstår på mina bilder och i mina texter tänker jag. Jag ler inte och jag är kanske inte så positiv i mina texter heller alltid…

Det är lite synd såklart men jag är lite emot det – vill inte göra mig till om det inte känns naturligt liksom. Måste man flina upp sig bara för man är med på bild? Måste man alltid krama människor när man ses? Det finns en mängd konstiga ”måsten” i det normsamhälle vi lever i.
Jag skrattar nästan aldrig på bild för jag har för små tänder och för mycket tandkött. Så nu vet ni det.
Jag tycker också bilderna blir mer spännande när det inte är stora leenden med massa tänder – jag blir personligen mer nyfiken och intresserad då.
men har också förståelse för om människor upplever mig mer distanserad och inte så inkluderande då. man är olika.

Hur är er inställning till detta?

Lämna ett svar

Din e-postadress kommer inte publiceras. Obligatoriska fält är märkta *

Kommentarer till “Packar alla klänningar – funderar på tandkött och små tänder

  1. Hva er ”for små” tenner?? Det er jo trist at du begrenser deg selv pga issues som sikkert bare du tenker på. De som er glade i deg, er nok det uavhengig av utseende på tennene dine.. Vi bruker alt for mye tid til å bekymre oss over uvesentlige ting, i det ene korte livet vi har. Det er sjarmerende med folk som er trygge i seg selv, selv om de ikke ser helt perfekte ut. Er du glad i venninnene eller familien din, pga utseendet deres?
    Nå som jeg er over 50, og ser hvor fort en kan bli alvorlig syk, og også dø, så tenker jeg å nyte livet som fortsatt frisk, stelle meg og kle meg pent, men ikke sitte og ergre meg over utseendet mitt. Det er veldig få mennesker som ser ut som ”Barbie”, men vi er da glade i dem uansett. Vi lever privilegerte liv i land med fred, og vi burde prøve å være mer takknemlige og mindre selvopptatte:) Gjør det du elsker, uten å tenke så mye på hva andre mener eller synes! (Jeg elsker gamle hus, og har flyttet til et småbruk som er totalrenovert, i en alder av 50!) Hilsen Vibeke:)

  2. Man behöver verkligen inte skratta hela tiden, vem gör det? Men för mycket tandkött å för små tänder har du inte alls, bara så du vet. 😁 Lycka till i Stockholm!

  3. Håller med, tycker inte heller om tillgjorda bilder när alla ska flina upp sig. Det är spännande med dessa frusna ögonblick, millisekunder, och vad de förmedlar. Jag har fotograferat mycket och tycker mig kunna se sådant i okonstlade bilder som inte uppfattas i det verkliga livet. En känsla, en sinnesstämning eller en kommande händelse.

  4. Samma här! Jag är mer allvarlig på bild, kan typ inte le på bild. När jag väl har råkat skratta så tycker alla att den bilden ska användas.

    Men jag tycker så mkt om lugnet i dina bilder.

    Jag skulle gärna prata med dig om förklimakteriet om du är intresserad? Jag coachar och använder yogan som verktyg i den fasen.

  5. Du er fin som du er. Jeg foretrekker tenkebilder framfor smilebilder. Kanskje fordi jeg kjenner meg igjen. Et bilde er jo bare et lite sekund og representerer ikke et ansikt i samtale. Du som har så mange gode refleksjoner har helt sikkert et levende og lysende ansikt når du snakker:)

  6. Tycker det är snyggt med allvarlig min på bilder men för egen del blir det nästan alltid leenden och har snarare svårt för att inte le. Minns en fotograf som konstaterade detsamma under en fotografering när jag skulle se hård och tuff ut att där ändå fanns ett ”smil i ögonen”. Är iofs en ganska så glad och sprallig person så det är kanske det som lyser igenom 😅

  7. Personligen blir jag glad av leende människor. Gillar t ex Femina som alltid har modeller som ser genuint glada ut. Gillar inte modebilder där modellerna står i konstiga ställningar och ser lidande ut…
    Men jag gillar dina bilder för ditt uttryck passar så bra med känslan i bilden. Det är DU och du har ett underbart bildspråk!